Dommedagsprofeten

Slik går motstanderen fram

For Dommedagsprofeten føles alt som en krise, og det er helt oppriktig ment. Et lite problem dukker opp, og tankene hopper tre steg fram til det verste utfallet. Det personen vil, er at noen tar imot panikken og sier at det skal gå bra. Det virker fordi frykten er ekte, og frykt smitter. Enten begynner du å få panikk selv, eller du skynder deg inn med beroligelser og løsninger. Begge deler holder fokuset på katastrofen den andre ser for seg, og det faktiske problemet, som som regel er mye mindre, blir aldri sett på.

Slik høres det ut

• Dette kommer til å ødelegge alt.
• Jeg klarer ikke dette i tillegg til alt det andre.
• Hva skal jeg gjøre? Si hva jeg skal gjøre.

Dette virker

Dommedagsprofeten frykter en rolig, saklig omformulering: en som nekter å være enig i at det er en katastrofe, og som fører samtalen tilbake til det virkelige, mindre problemet. Anerkjenn at den andre er redd, og si så fakta rett ut. Nevn hva som faktisk har skjedd, og hva som ikke har det. Spør hva det første konkrete steget er, og la personen svare selv. Spiralen kommer tilbake, mer enn én gang. Hold deg rolig og stødig hver gang, og gjenta de samme fakta. Det tar som regel flere rolige trekk før problemet kan ses i sin virkelige størrelse.

Du sierJeg hører hvor bekymret du er. Akkurat nå har én frist blitt forskjøvet med én dag. Hva er én ting vi kan gjøre med det i dag?

Dette gir bakslag

Får du panikk sammen med personen, bekrefter du at katastrofen er ekte. Å si at den andre må roe seg, eller at dette er overdrevet, føles avvisende og sender spiralen høyere. Tar du over og løser alt, lærer Dommedagsprofeten at panikk får jobben gjort. Å avfeie det med «Det går fint» hopper over det virkelige problemet, og det vet den andre godt.