Byråkraten

Slik går motstanderen fram

Byråkraten vil ekspedere deg og gå videre til neste: ingen unntak, ingen presedens, ingenting personlig. Språket er prosedyrer og passiv form, det blir vist til skjemaet du burde ha sendt inn, og du blir minnet på at reglene ikke lages ved denne skranken. Det virker fordi det ikke ser ut til å finnes noen å overbevise. Trygling møter en forskrift, sinne møter en lukket luke, og du går derfra sikker på at ingenting var mulig. Ofte finnes det et visst spillerom i systemet, men rollen er bygd for å skjule det.

Slik høres det ut

• Det er ikke sånn det fungerer. Jeg lager ikke reglene, jeg følger dem.
• Følelser er ikke en kategori på dette skjemaet.
• Du kan klage. Klageperioden åpnet i mars i fjor og stengte i mars i fjor.

Dette virker

Byråkraten gir etter for en tålmodig, konkret menneskelig sak, lagt fram for et menneske og ikke for en skranke. Hold deg rolig gjennom de første avslagene; det forventes at du gir opp eller eksploderer. Beskriv situasjonen din med konkrete, enkle fakta som ikke noe skjema er laget for å romme. Spør så direkte, menneske til menneske, hvem som kan se på en sak som din. Fortsett å vende tilbake til fakta uten å heve stemmen. Folk i stive systemer finner ofte en vei når de ser mennesket foran seg.

Du sierJeg forstår at du følger reglene. Faren min lå på sykehus og rakk ikke fristen. Hvem kan se på en sånn sak?

Dette gir bakslag

Roper eller truer du, får den andre en grunn til å lukke saken og ta neste nummer. Å argumentere for at reglene er tåpelige, er å be den andre angripe sin egen jobb. Å trygle i generelle vendinger, uten fakta, høres ut som alle de andre klagene som kommer den dagen. Gir du opp etter det første avslaget, får Byråkraten bekreftet at systemet virket.