Samarbeid

Hva stilen er

Samarbeid betyr å være selvhevdende og samarbeidsvillig på en gang: du bryr deg om dine behov og den andres, og du bytter ikke det ene mot det andre før du har lett etter en måte å møte begge på. I stedet for å krangle om standpunkter ser du etter grunnene bak dem. Hvorfor vil partneren din ha bil? Hvorfor bommer kollegaen stadig på leveransen? Når de grunnene ligger på bordet, dukker det opp muligheter ingen av dere så i starten. Samarbeid krever tid, tillit og vilje til å være åpen om hva du trenger, og derfor kan det føles som den mest krevende stilen. Folk som griper til samarbeid først, tror som regel at de fleste konflikter kan ende uten noen egentlig taper.

Slik høres den ut

• Hjelp meg å forstå hva som er viktigst for deg her.
• Dette er det jeg trenger. Hva trenger du?
• La oss finne noe som funker for oss begge.

Når den hjelper

Samarbeid er riktig valg når begge sider har behov som er for viktige til å gi opp, og forholdet skal fortsette etter denne samtalen. Det fungerer godt for problemer som stadig kommer tilbake, som hvordan et par fordeler husarbeidet eller hvordan et team overleverer arbeid, fordi en løsning dere har bygget sammen, er en løsning begge holder seg til. Det får fram informasjon som en rask avtale går glipp av, og ender ofte med en bedre plan enn noen av sidene startet med. Det bygger også tillit: folk husker at de ble spurt hva de trenger. For beslutninger med langsiktige følger er tiden det tar, som regel godt brukt.

Hva den koster deg

Samarbeid tar tid, og ikke alle problemer fortjener det. Å velge restaurant krever ingen samtale om alles dypere behov, og å forsøke det kan slite folk ut. Stilen avhenger også av at den andre deltar. Med noen som ikke vil engasjere seg, som holder seg vag eller bare vil vinne, kan åpenheten din slå tilbake: du deler behovene dine, den andre deler ingenting, og du ender med å gi mer enn du hadde tenkt. Noen som samarbeider, bruker også endeløse diskusjoner til å utsette en vanskelig beslutning, så en konflikt som trengte et svar, får enda et møte i stedet.

Slik utvider du den

Avpass innsatsen etter hva som står på spill. Før du begynner, spør deg selv hvor mye dette vil bety om en måned. Er svaret ikke så mye, holder det med et raskt kompromiss eller å la det gå. Sett en grense for diskusjonen, for eksempel én samtale eller én kveld, og bli enige om at hvis ingenting bedre har dukket opp innen da, velger dere et fornuftig alternativ og går videre. Legg merke til om den andre virkelig deltar: hvis spørsmålene dine stadig møter vage svar, si det rett ut og be om et konkret standpunkt. Og øv på å bestemme selv når beslutningen er din. Ikke alle samtaler trenger enighet, og en tydelig avgjørelse kan være en egen form for respekt.