Unnvikeren

Slik går motstanderen fram

Unnvikeren bryr seg om deg, og det er nettopp problemet. Frykten er at et ærlig nei skal skade forholdet, så det kommer aldri noe nei. I stedet får du varme, vage løfter: snart, jeg skal sjekke, vi finner ut av det. Målet er å holde det vennlig uten noen gang å måtte gi det vanskelige svaret. Det virker fordi det hele er så hyggelig. Å presse føles uvennlig, og hver myk utsettelse høres nesten ut som et ja. Uker senere har du fortsatt ikke noe svar, og spør du igjen, føler du deg som den vanskelige.

Slik høres det ut

• Ja, absolutt, vi må snakke om det. Men denne uka er helt sinnssyk.
• Ikke bli sur på meg, men kan vi ta dette en annen gang?
• Det er ikke et nei! Det er bare ikke et ja akkurat nå.

Dette virker

Unnvikeren frykter en grense som holdes vennlig og ikke flytter seg: du holder deg varm, gjentar spørsmålet og fyller ikke stillheten for den andre. Si at forholdet er trygt uansett, og be så om et klart ja eller nei og en dato. Når den andre skifter tema, gå tilbake til det samme spørsmålet i den samme vennlige tonen. Når du har spurt, slutt å snakke og vent. Stillhet er ubehagelig, og den andre er vant til at noen kommer til unnsetning. Ikke gjør det. Gjør det tydelig at et ærlig nei er velkomment.

Du sierDet er helt greit mellom oss uansett, det lover jeg. Men jeg trenger et ordentlig svar: kan du hjelpe meg å flytte på lørdag, ja eller nei?

Dette gir bakslag

Å bli sint bekrefter frykten for at ærlighet koster forholdet, så den andre gjemmer seg enda mer. Fyller du pausen med unnskyldninger på vegne av personen, som «Jeg vet du har mye å gjøre», slipper Unnvikeren unna igjen. Godtar du «snart» som svar, starter hele runddansen på nytt. Gjør du det til en preken om vanene til den andre, blir det unnskyldninger og forsvar, og du har fortsatt ikke noe svar.