Unngåelse

Hva stilen er

Unngåelse betyr verken å presse på for ditt eget utfall eller å jobbe for den andres, i hvert fall ikke akkurat nå. Du lar en kommentar passere, utsetter en vanskelig prat eller går rett og slett ut av rommet. Stilen er lite selvhevdende og lite samarbeidsvillig, men det er ikke det samme som å ikke bry seg. Ofte er det en vurdering: dette er ikke tidspunktet, ikke personen, eller ikke verdt det. Mange som heller mot unngåelse, er lydhøre og fanger raskt opp stemningen i et rom. De ser tydelig hva en kamp koster, noen ganger tydeligere enn noen andre, og vil heller bevare freden enn å vinne et poeng.

Slik høres den ut

• La oss ikke gå inn på dette akkurat nå.
• Vi lar det ligge. Det er ikke verdt en krangel.
• Kan vi snakke om det en annen gang?

Når den hjelper

Unngåelse er riktig valg oftere enn folk innrømmer. Når en sak er en bagatell, sparer det alle for tid og krefter å la den gå. Når bølgene går høyt, får alle roet seg ned hvis du trekker deg unna, og samtalen senere går bedre. Når du ikke har makt til å endre utfallet, eller den andre tydelig er ute etter en kamp, beskytter det deg å ikke gå inn i det. Det gir deg også tid til å samle fakta eller tenke før du snakker. Å velge sine kamper er en ekte ferdighet, og det betyr at folk lytter når du faktisk sier fra.

Hva den koster deg

Problemene du unngår, har en tendens til å vente på deg. En liten irritasjon som får ligge, kan vokse til bitterhet, og når den endelig kommer ut, kan den bli større enn den trengte å være. Andre vet kanskje ikke hva du mener eller trenger, så beslutninger blir tatt uten deg. Noen vil tolke tausheten din som enighet, og andre lærer at de kan fortsette å krysse en grense fordi ingenting skjer. Unngåelse koster deg også øvelse: jo sjeldnere du tar opp vanskelige ting, desto vanskeligere føles hver av dem. Og den som har det vondt, kan tolke avstanden din som at du ikke bryr deg.

Slik utvider du den

Start i det små. Velg én liten ting denne uken som du vanligvis ville latt gå, og si den i én rolig setning, for eksempel ved å be om å dele regningen etter hva hver enkelt bestilte. Legg merke til at samtalen overlever. Når du trenger tid, gjør utsettelsen konkret: si når du kommer tilbake til saken, og gjør det. Skriv ned det ene du vil si før en vanskelig prat, så du ikke leter etter ord under press. Og sjekk hva du styrer unna. Hvis den samme saken stadig dukker opp igjen, eller du kjenner en knute i magen hver gang du ser noen, forsvinner den ikke av seg selv og er verdt å ta opp.