Kompromiss

Hva stilen er

Kompromiss ligger i midten: ganske selvhevdende og ganske samarbeidsvillig. Du krever ikke alt du ville ha, og du gir ikke bort alt. I stedet ser du etter et bytte begge kan godta: vi møtes på midten om prisen, du tar denne helgen og jeg den neste, jeg gjør dette hvis du gjør det. Stilen setter rettferdighet og fart foran et perfekt resultat. Mange velger den fordi den føles voksen og balansert, og fordi den avslutter en uenighet før den blir opphetet. Det er hverdagsspråket for forhandling, og de fleste stoler på det uten å tenke seg om to ganger.

Slik høres den ut

• Hva om vi møtes på midten?
• Jeg kan ta lørdag hvis du tar søndag.
• La oss gi oss litt begge to og få dette ordnet.

Når den hjelper

Kompromiss er riktig valg når begge sider har rimelige krav, omtrent like mye makt og begrenset tid. Det løser en uenighet før den spiser opp hele kvelden. Det fungerer godt når målene betyr noe, men ikke er verdt en lang forhandling, som å dele en regning eller bytte på å kjøre. Det er en god midlertidig løsning når en fullstendig løsning krever mer tid enn du har i dag, og en sterk reserve når felles problemløsning har gått i stå eller et hardt press ville skadet forholdet. Folk stoler på den som inngår kompromisser, fordi avtalen ligger åpent fram: alle ser hva de ga, og hva de fikk.

Hva den koster deg

Midten er ikke alltid det beste svaret. Hvis én plan er klart bedre, kan en deling på midten gi begge noe som ikke fungerer for noen av dem: en kortere reise og en billigere bil gjør kanskje ingen fornøyd. Kompromiss kan også hoppe over spørsmålet om hva hver side egentlig trenger, så det samme problemet dukker opp igjen neste måned. Og det er lett å utnytte. Den som vet at du alltid går med på å møtes på halvveien, kan rett og slett starte lenger ute, og åpningsbudet avgjør i det stille hvor midten havner. Over tid kan du oppdage at du stadig gir opp ting som betydde noe for deg, bare for å nå en avtale som ser rettferdig ut.

Slik utvider du den

Før du foreslår en mellomløsning, still ett spørsmål til om hvorfor hver side vil det den vil. Noen ganger avslører svaret et alternativ som gir dere begge mer. Bestem din egen grense før samtalen begynner, så en selvsikker åpning fra den andre siden ikke kan dra deg forbi den. Når noen åpner med et ekstremt tall, ikke møt det på halvveien: si ditt eget tall med begrunnelse, og behandle den andres tall som én mening, ikke som utgangspunktet. Og legg merke til hva du stadig bytter bort. Hvis det alltid er tiden eller hvilen din, er det et mønster som er verdt å si høyt, i stedet for å dele på midten nok en gang.