Konkurranse

Hva stilen er

Konkurranse betyr å sette ditt eget standpunkt først og jobbe for å få det godtatt. Du sier hva du vil, begrunner det og fortsetter å presse på når du møter motstand. Stilen er selvhevdende og lite samarbeidsvillig: i øyeblikket betyr ditt utfall mer enn at alle har det komfortabelt. Det gjør den ikke fiendtlig. De fleste som griper til konkurranse først, bryr seg rett og slett mye, tenker raskt og liker dårlig å la problemer stå uløst. Kanskje bruker du den overalt, eller bare på ett område i livet: mange som gir etter hjemme, blir bestemte i det øyeblikket en frist eller et spørsmål om rettferdighet står på spill. Under press er det dette grepet som føles som å handle.

Slik høres den ut

• Jeg hører hva du sier, men svaret mitt er fortsatt nei.
• Dette må avgjøres i dag, og her er hva jeg mener vi bør gjøre.
• Det var mitt arbeid, og jeg vil ha æren for det.

Når den hjelper

Konkurranse er riktig valg når noe viktig står på spill og tiden er knapp. I en nødsituasjon må noen bestemme, og en tydelig stemme hjelper alle. Stilen beskytter deg når noen utnytter deg: en kollega som tar æren for arbeidet ditt, en utleier som overser en reparasjon, en venn som stadig krysser en grense du allerede har satt. Den er også det ærlige valget når du har et prinsipp du ikke vil bytte bort, som sikkerhet eller rettferdighet, og en falsk mellomløsning bare ville utsatt den samme kampen. Den betyr også at du sjelden blir overkjørt.

Hva den koster deg

Prisen viser seg gjerne senere, i relasjonen. Folk som taper mot deg, blir ofte stille i stedet for å fortsette å være uenige, så du kan vinne diskusjonen uten noen gang å høre hva de egentlig mente. Med tiden slutter noen å komme til deg med problemer i det hele tatt. Press inviterer også til motpress, og en liten uenighet kan bli en dragkamp om hvem som gir seg først. Fordi du er opptatt av utfallet, kan du gå glipp av informasjon som ville fått deg til å ombestemme deg. Og folk som lukker seg eller blir såret, flytter seg ikke av press. Det lærer dem bare å holde seg unna deg.

Slik utvider du den

Behold tydeligheten og legg til nysgjerrighet. Når du har sagt hva du mener, still ett ekte spørsmål om den andres syn, og vent på hele svaret før du svarer. Gjenta det du hørte, i én setning: folk mykner merkbart når de føler seg forstått, og det koster deg ingenting. Bestem på forhånd hvilke punkter du ikke vil gi deg på, og hvilke du kan bytte bort, så du ikke forsvarer alt med full styrke. Følg med på tempoet også. Hvis du snakker fortere og høyere, senk farten og stemmen, for rolig fasthet overbeviser bedre enn intensitet. Og når du vinner et poeng, ta en prat med den andre etterpå, så uenigheten ikke etterlater stille bitterhet.